Et forskerteam fra Wien har fått penger til, en gang for alle, å slå fast om blåmeisdamene synger? Og, i så fall, når? De har gjort eksepsjonelle funn som lyser opp, ikke bare i forskningsverden, men også en grånende hverdag hos meg, lekkvinnen, med særlig kjærlighet til blåmeis.
(Legg merke til at teamets leder heter Herbert Hoi. Kan det bli bedre? Men tilbake til rapporten):
Jo! Blåmeisdamene synger! Når synger de? De synger når de føler seg truet. Ikke av hvilken som helst fare, riktignok. En slange, for eksempel, blir møtt med taushet, den kan nokså raskt uskadeliggjøres. Men spurvehauken...
Forskerne forsikrer at syngingen ikke kan forklares med å ville skremme bort hauken. De har en hypotese om at ved å synge, viser de hauken at de er i beredskap, kan når som helst lette på vingene.
De fremsetter også en annen forklaring: Blåmeisdamene synger for å berolige seg selv. Hvis de er med sin make, synger de sammen. Til oppmuntring.
Se så hvilken poesi forskningsformidleren leverer i omtalen av rapporten:
Blue tits
sing for themselves
when their life
is in danger
Som selvsagt avsluttes med at mer syngeforskning trenges. Trenges!
Kilde: Science Daily
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar