Den fine visa om stallgutten Kirsten

Jeg liker så godt historien om stallgutten Kirsten!

Jeg har lært balladen fra Heimafrå - den lune, lekre CD'en Ingeborg Bratland og Odd Nordstoga ga ut i 2013. Her kan du høre den på Spotify.

Her er historien: Lille Kirsten, hun er en av syv bondedøtre, som attpåtil har tre sønner. Hvordan skal bondefar sikre fremtiden til alle disse jentene? Vel, lille Kirsten, hun er meget vakker og meget modig. Hun klipper håret, vandrer ut i verden og søker jobb. Til slutt når hun kongsgården, og spør så pent: Skulle nå ikke Kongen trenge en stallgutt? -Jo, sier Kongen, men den gutten må være rask! Å, lille Kirsten er både rask og flink. Hun børster og kjemmer kongens hester, og om dagen følger hun dem ned til elven for å drikke.

Men hva gjør hun om natten? Det finnes nemlig en kongesønn. Og om natten sover lille Kirsten i kongesønnens seng.

Her blir jeg urolig: Hva skal nå skje med den fattige jenta som for alt jeg vet blir skammelig utnyttet av prinsen?

Det går som det må gå: Lille Kirsten begynner å føle seg dårlig. Hun orker ikke lenger å ri, i hvert fall ikke når det blir for varmt. Og til slutt kommer hun seg ikke opp i salen heller. Det er et tidsspørsmål før hun blir oppdaget. Og jaget fra gården, mens kongesønnen lusker unna?

Kongen stiller store krav til tjenestefolkene, det skulle nå bare mangle. Så når hestene hans ikke får kongelig stell, går han egenhendig ned i stallen for å inspisere. Og hva får han se? Han finner sin stallgutt krypende rundt på gulvet, i ferd med å føde barn.

Å nei!

Åjo. Kongefar blir en smule overrasket: -Nå har jeg vært Konge i sjuogtjue år, men aldri har jeg hatt en stallgutt som har født barn, sier han. -Før i år, altså.

Her kan jeg ikke unngå å se vår egen konge for meg: Litt overrumplet, selvsagt. Men ikke uten tørr humor. Han gjenvinner dessuten raskt fatningen og utviser betydelig praktisk sans:

For hva gjør Kongen? Han brer ut kåpa si for lille Kirsten. Den myke, tykke, blå, i fløyel og sikkert med gullbroderier. Så snill er Kongen. For ham spiller stallguttens kjønn og status ikke noen rolle, her må det simpelthen handles. Lille Kirsten føder to små gutter, oppå kåpa. Det er ikke til å tro.

Senere blir Kongen mer kongelig og må få orden i sysakene: -Hvem er far til disse barna? roper han ut over gården. Og Kongesønnen er ikke mindre enn han står frem: -Det er jeg som er far til begge disse her, sier han.

Det kunne vært verre. Riktignok skulle han ha gjort en ærbar kvinne av stalldrengen sin for lengst. Han skulle ha tatt hennes hånd og ført henne frem for Kongefar. -Henne vil jeg ha, og får jeg ikke henne, rømmer vi vår kos. Det gjorde han ikke. Men i sannhetens øyeblikk retter han ryggen, blikket viker ikke, han er en fyrstelig sønn:  -Det er jeg som er far til stallguttens sønner. Begge to.

Nå skjer det, tenker jeg. Det har gått brukbart frem til dette, men nå bryter kongens raseri løs: Han jager både den ryggesløse sønn og den svikefulle stallgutt fra gard og grund, kanskje gjør han de to små barna ille, også?

-Og her ble det glede og her ble det gaman! jubler Bratland og Nordstoga. Og jeg med! For en gangs skyld blir det umulige mulig. Klasseskillets og kjønnssegreringens blytunge lovmessighet brytes, for:

Kongen tar Kirsten i fanget, og han skjenker henne gull og godt fe.Så gir han henne dronningnavn og helt til slutter setter han dronningkrona på hodet hennes.

-------------------

Som ellers når det gjelder ballader, finnes det forskjellige tekstversjoner, eller oppskrifter som det heter. Her er en oppskrift av Rolf Mykelbust (udatert) etter Brita Bratland Edlannd. Den har litt flere vers enn visa fra Heimafrå:

1.	Her bur no ein bondi her uppå ein haug - å den lilla- Han heve seg tri sønir, men døttar hev'n sjau. -Ti vår stalldreng han tener i løvndom -
2.	Han heve seg tri sønir, men døttar hev'n sjau. Men liten Kirsten er no den venaste av dei.
3.	Å liten Kirsten hun lot no klippe sitt hår. Så ganger hun seg heim til konungens går'.
4.	Liten Kirsten hun ganger seg te' konungens går'. Å skal ikkje kongen ha seg stalldreng i år?
5.	Å kongen han svara liten Kirsten så bratt: Jau, han må have stalldreng, men den må vera rask.
6.	Å ho byster den gule, ho kjember den blå. Den lille rø' det legger ho gullsadelen uppå.
7.	Å om dagjen ri' Kirsten dei følane i eng, men om natten da sover hun i kongesønnens seng.
8.	Å om dagen rid Kirsten dei følane te' vanns, men om natten da sover hun i kongesønnens arm.
9.	Liten Kirsten hun bie' så forunderleg trett. Hun klarer ikke ride når solen skinnet het.
10.	Liten Kirsten hun blev så forunderleg tung. Hun klarte ikke stige i følasalen upp.
11.	Å konungen han ganger seg te' følastallen ned. Der fant han liten Kirsten hun lå krypendes på kne.
12.	Å konungen han breidde ut si kåpa så blå. Å liten Kirsten fødte to små drengeborn derpå.
13.	Nu har jeg været konge i syvogtyve år, men aldri har hatt stalldreng har født barn for i år.
14.	Å kongen lot råpe over hele sin går': Hvem er det som er fader te' begge disse små?
15.	Å kongesønnen falt for sin fader på kne. Det er jeg som er fader te' begge disse her.
16.	Å konungen han satte lilla Kirsten på sitt kne. Så gav han det gull og altelgande fe.
17.	Å konungen han satte lille Kirsten på sitt fang. Så sette'n på a kruna og dronnengji sitt namn.