lufta gammel. En flomstor elv åpner døra,
deltakerne siver ut og går i oppløsning over
et snebart jorde der traner omstendelig gir
våren sin velsignelse. Kameraene slukkes.
En vind som bare vil godt. Kroppen innleder
sin samtale med sannheten.
Stylen er et sted og en litt umulig drøm. Dette er en blogg fra mine dager her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar