Stylen

Disse prosessene som rusler og går i sinnet uten mas fra jeg'et. Lettere å bli rørt. Lettere å kjenne takknemlighet. I dag over jordas gang rundt sola. At den har vi ikke tukla med, i hvert fall. Tåke over Stylen nå, mørkt klokka halv åtte. Slik det skal være. Utenfor huset lukten av vedfyring, lukten av ro. I morra kveld kanskje stjerneklart og Karlsvogna parkert over pipa. Snøen kommer også i år, jeg kjenner en kjapp glede over ordet "villsnø". Det har vi! Er i gangt med neste års vinterved, med håndsag."Eg stend eg seddu!" skrev Olav H., det humrer jeg over når bjørkeleggen blir gjenstridig. Mye varme i egen ved! Hunden i kurven sin, katten i stolen med alle teppene og saueskinnet. På bordet en fersk stabel med biblioteksbøker. Som folk av oppriktig hjerte og med det aller største alvor har gjort sitt beste for. På telefonen melding fra Petter. Han brøyter på Stylen denne vinteren også.

(Ole Kristian Reinsbu, Piperøyk)