Skogstorkenebb

Det er en hyggelig blomst å ha rundt seg, særlig på grunn av fargen: Lett, drømmende, blåfiolett. Slik som overgangen mellom juni og juli er her oppe, da har den også sin rikeste blomstringstid. Når den står i tette tuer og svaier, det er som om blomstene henter sommerhimmelen ned til seg.

Den kan visst ha flere farger, også hvit, men det har jeg ikke sett her.

Wood Cranesbill kalles den på engelsk, men også Mayflower, så det sier jo litt om vekstforholdene. Men at den liker seg her på Stylen også, tenk! Den liker seg forsåvidt over hele landet, til langt over skoggrensa, særlig langs veikanter, i slåtteenger og i skog med litt næringsrikt jordsmonn. Plantasjen selger den til utplanting, det er rart å tenke at noen må kjøpe og dyrke skogstorkenebb, og ikke bare ha den rundt seg av seg selv.

Jeg plukker inn en god bukett ute i enga eller langs gårdsveien, og setter den i vase i vinduskarmen i det blå kammerset. Kronbladene drysser fort, men det blir pent det og.

Det botaniske (latinske) navnet er Geranium Sylvaticum. Sylvaticum har sammenheng med silvia som betyr skog. I en annen tid, da jeg var barn, kalte vi den skogstorknebb. Senere tider har lagt til en -e mellom de siste stavelsene.

Kilder: Artsdatabanken, Urtekilden, Ann Forberg: Logikk på latin