Det ble en så fin kveld i går!
Regnet stoppet opp, men Stylen var likevel som innsvøpt i myk, dampende grønske.
Miakatt hadde utholdt regnværsdagen på stabburet, nå storkoste hun seg i stolen sin ved ovnen. Forglemmegeibukettene duftet i rommet. Svalene gikk til ro.
Jeg kjenner slike kvelder godt, og tar meg i å kikke ut av vinduet ofte. Og ganske riktig, der får jeg elg på besøk. Denne gangen en kalv av året, den kommer vaktsomt ut fra skogkanten i sør, like bak kommer kua. Hun napper av årets rognebærskudd, kalven av det friske gresset. Langsomt beiter de seg nordover, skrittet forsiktig over gårdsveien - før mørket tar dem, glir de inn i skogkanten ved vestenga.
En dis legger seg rundt Stylens grenser. Når jeg går til sengs, er jeg midt i min egen verden.
Stylen er et sted og en litt umulig drøm. Dette er en blogg fra mine dager her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar