Diktet for dei små. (Det tredje diktet)

Dette har Oskar Stein Bjørlykke skrevet:

Diktet for dei små

alminnelege steg

fører òg fram

ut på daglege stigar

langs godtfolks vegar

i kjende landskap

eg går min gang

men det må vera ferd 

under fuglevenger

først då kan eg nå inn 

i himmelrommet.

Diktet nådde meg allerede første gang jeg leste det, og jeg har lest det om og om igjen. Nå ser jeg at poeten kanskje kunne ha kuttet den siste strofen? (Diktet står i samlingen "For deg".)

Likevel - diktet blir det tredje i en privatsamling som jeg er så hjertens glad i. Som de var skrevet til meg. Jeg er jo ingen dreven lyrikkleser. Men noe har jeg lest, Tranströmer, Jacobsen. Og Bjørlykke, Hauge, Torvund, Szymborska, og Bly i gjendiktning.

Jeg er full av beundring for poetene! Tenk å ha det sånn inni seg at de ser det de ser. Tenk å ha evne (språklig, musikalsk, billedlig) til å formulere alt det rare de ser! Jeg ser for meg en stor frihet for tanken, fantasien, sinnet. Den misunner jeg dem. 

Så er det pussig nok slik at det er dikt om det som ikke er stort og merkelig, som når meg. Jeg tror ordene og bildene og musikken nynner til noe barnlig i meg, - det som blir sterkere i meg jo eldre jeg blir. 

De andre to diktene i privatsamlingen er Rolf Jacobsens "Sneglen" og det andre har søsteren min, Kristin, skrevet. Det heter "Timorevs aftensang".