Om Stylens historie

Stylen heter et sted.

Du kan vanskelig finne det på et kart av idag, annet enn på et og annet turkart. Men på et gammelt, utdatert kart er Stylene avmerket. På folkemunne ble det Stylan, mens den formelle betegnelsen ble til Stylen.

Stylen ligger i Gausdal. Mange gausdøler kaller det gjerne Stylan fortsatt. For selv om Stylen ikke er lett å finne på kartet, er det mange i Gausdal som godt vet hvor Stylen er: 630 meter over havet, på Follebukjølen, i nærheten av Neversjøen, der de fine skiløypene går.

Men ellers ligger Stylen litt for seg selv, snaue to kilometer til nærmeste nabo, høyt og fritt med utsikt helt til Hedmarksvidda på en god dag. Noen sier at Stylen ligger på Follebus tak.

I Panteboka står det at den første registreringen av Stylen skjer i 1905. Ingen kan fortelle om hvem som først ryddet der. Det ble bygget et hus, ikke så lite etter datidens forhold. Det ble også ryddet, for en kan se rester av den fine steinmuren som ble laget etter rydningen.

Men mange kan fortelle om de som overtok på Stylen i 1928.. Det vil si, de nevner ved navn bare mannen på gården. Annar Maartensen hette han. Folk sier han var svært sterk og hadde rød, buskete bart. Noen av barna var redd han, for han gikk med en slik stor, svart hatt.

Få snakker om kona på gården - enda man kan se spor av arbeidet hennes også. Et av barnebarna kan fortelle at kona var med og ryddet jordene, hun bar stein i forkleet.

Annar Maartensen og hans kone, deres barn og barnebarn bodde lenge på Stylen. Det var kyr, høner, etter hvert en hest, til slutt en bil. Det var bærbusker og grønnsaker. Kona på gården solgte smør. Svigersønnen plantet en lønn. Barna fikk pris fra skolen for den fine kjøkkenhagen. De verken frøs eller sultet.

Området på bildet kalles gjerne for Synstylen. Her ser du det første huset som ble oppført og lønnen som ble plantet for snart 70 år siden.

Mange av barna som bodde på gårdene rundt om, kom helt opp til Stylen for å leke. Enda det var ganske langt dit. Enda Stylen bare var et lite småbruk. Men det var liv og røre og store, frie områder.

I 1965 ble Stylen solgt til noen byfolk. Eieren brukte det som pensjonistferiebolig til han døde i 1975. Barna hans overtok, men de hadde allerede fått sine egne liv.

Så lå Stylen forlatt i 4o år. Eierne fikk ikke til å selge det, men heller ikke til å ta vare på det. Etter noen år overtok Johannes Skogheim skjøtselen av jordene. Det gjorde han bra! Men fjøset forfalt og de fine grønnsaks- og kjøkkenhagene grodde til. Trekkfugler kom og dro, vår fulgte vinter.

Ingen eide egentlig Stylen, annet enn kanskje Stylen selv...