Stylen var forlatt i over 40 år.
Byeierne hadde stengt igjen grindene, så folk sluttet å gå tur over der.
Værst gikk det utover fjøset. Bølgeblikkplatene løsnet fra taket, det snedde og regnet inn der hvor kyrne hadde stått og høyet hadde ligget klar til dem. Så råtnet noen av bjelkene, veggene mistet grepet. Svalene kom likevel om sommeren og fikk sine kull.
Brennesle og geiterams slo seg ned i hagene. Bærbuskene satte en skog av nye, ufruktbare skudd.
Syrinen holdt så vidt stand, grodde seg høyt over ugresset, fikk alltids noen blomster aller øverst hver sommer.
Stylenskogen lukket seg om seg selv.
Om sommeren kom Johannes Skogheim av og til, holdt jorder og gjerder og grind i stand. Om vinteren var gårdsveien stengt av snø, ingen kom da. Annet enn en og annen skiløper når snøen rakk over gjerdene.
Byeierne forsøkte å selge Stylen. Men ingen ville betale det de forlangte. Folk syntes det var trist, men hva kunne de gjøre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar