Stylen

Det sies at poeter skriver på det samme diktet gjennom hele sitt poetiske liv. Det tenkte jeg på i dag da jeg gikk på treplankene over Langmyra. I 50 år har jeg trasket i skogene der jeg har bodd. Husker første diktet, jeg var fjorten, det var høst, Nordmarka den gang. Samme plankene, samme mørknende myr, samme grå, milde skyer over meg. Som å presse seg gjennom en smal sprekk i berget og der. Gleden åpner seg, og med vidstrakte armer hilser fremtiden meg velkommen hjem.