Stylen

Traff et ektepar utafor grinda. Kunne jeg si dem hvor de var? Ja, nå er dere på Stylen. Er det en hytte der da? Det er et nedlagt småbruk. Og hvor bor du da? Jeg bor her. Nei. Eh, jo. Nei. Jo. Starten på en lengre utspørring: Hva gjør jeg om vinteren? Bor her. Men snøen!! Han som brøyter Neversjøvegen, tar en svingom opp til meg. (Varm tanke til naboen.) Feirer du jul her også? Javisst. Men du kommer fra Oslo? Jooo....Hvorfor??!! Hvorfor ikke?
Ekteparet var fra Lillehammer, hun med opphav i Oslo. Byhytte ved Vestkanttorget. De kunne ikke begripe. - Det ble ikke så lett for meg i Oslo. Som om noe er enklere her? Åja.

Etterpå lang tur på kjølen. Grantrærne rimkledde. Man kunne tenke at de frydet seg over pynten, særlig de små, de sto liksom og struttet i novembersola. En tulletanke, så klart. Pelsen til Lea glødet i samme prakt som myra. Vi stoppet opp der grågåstrekket går over veien, vet jo akkurat hvor, nå, etter alle årene. Jeg tenkte på småbylivet i Lillehammer. Og i Oslo. På det snevre og det vidstrakte. På jålete sosiale koder og på de to lavskrikene som holder til ved Neversjøen. På lyden av frosset gress under føttene.