Stylen

Sitter på en odde uti Neversjøen. Høyt skydekke. Sola bryter seg gjennom, finner bredden på andre siden. En lang, glitrende strime lys- og vannpartikler i uopphørlig bevegelse. Kan døden være slik? På hjemveien tenker jeg på gledene som fins i det meningsløse.