Stylen

Snøleoparden har rast fra seg. Med en utmattet måne på slep, fór den tilbake til fjellene. Selv med 12 kuldegrader er kveldsturen mild. Stjernene tallrike og vennlige. Ettermiddagen gikk med til bekymringsmas. Nå står jeg blant granene mine. Et stjerneskudd fyker lekent over, skogsvegen blir plutselig opplyst av en tømmerbil, et fly arbeider seg målbevisst gjennom himmelrommet, Karlsvognene står stille. Denne mildheten som kan falle over Stylen. Enda det er mørkt, kaldt, ensomt. Men det er det liksom ikke, likevel. Det er en følelse av å være velkommen. At det går greit å være liten og kortlevd. At Dronningskogen passer på.

(Ole Kristian Reinsbu, Lav sol)