Stylen

Går ut i dagen. Sinnet skramler. Tynnslitte reimer, rustne tannhjul, en eim av trette arbeidsfolk.

November har vaska tåka av seg i vintervinden. Nå ligger hun skimrende og sterk på sølvsletta si.

Skrittene knaser i rimgresset. Lea jager opp en fugl, den varmgylne kroppen i sprang over hvit myr.

Kunne jeg ha vært en ring rundt det gamle hjertet mitt. Banket sammen med det. Lagt øret inntil pustens pels. Latt tankene skramle av sted til de ikke gadd lenger.

Vi går den gamle vintervegen opp til Neversjøen, og myrene hjem. Som om jeg slår en ring.