Læreren Robert Bly (1) Den hemmelige rosehagen

Jeg står på Lillehammer bilbiotek og har begynt å interessere meg for dikt. Helt borterst , innerst, men med en diger sofa til selskap - står hyllen for "Nye". Nye navn, knøttsmå hefter med underlige titler og usannsynlig vakre forsider.

Jeg ser en helt begripelig tittel: Dei dømde meg til tusen år i glede. Den gamle kroppen min tar imot støkk etter støkk av den tittelen, det gnistrer til i den av iver og nysgjerrighet. Åpner forsiktig: ensiderslange dikt med tre linjer i hver strofe. Det kan jeg klare, den kan jeg låne.

Jeg har pålagt meg selv kjøpeforbud mot bøker. Jeg leser dem bare en gang likevel! Men diktsamlinger da? Dei dømde meg... vil jeg eie.

Senere håper jeg å få skrevet om forlaget Ura, gjendikteren, alt rundt denne utgivelsen. Og de andre utgivelsene. Dessuten heve og fordype det jeg leser. Som brøler og synger og hvisker og kiler det jeg selv måtte ha av poetisk språk. Men det er mer: Det er referansene i diktene.

Kveldene mine vil jeg bruke til å lese og skrive og utvide min horisont. Begynner jeg med et av diktene i samlingen, kommer jeg vanligvis ikke lengre den kvelden. Jeg kan tilfeldigvis slå opp på side 71 og finne

Shabistari og Den hemmelige hagen

Eg kan ikkje slutte å rose Shabistari for at han fører
Beina til myggen og elefanten nærare kvarandre.

Shabistari? Som kan gjøre noe så vakkert? Ut på Internett med seg! Og finner lenken til The Secret Rose Garden of sa'd Ud Din Mahmud Shabistari. Der det i ingressen står: "Sa'd ud Din Mahmud Shabistari was born in Persia, in Shabistar, near Tabriz, about 1250 CE. His best known work, The Secret Rose Garden was written as a reply to questions by a Sufi doctor of Herat. This set of verses uses the rich Sufi allegorical language to explore the path to God."
Og det er et damenavn der, Florence Lederer og et årstall 1920. Hvem var hun? Det sporet gjenstår å følge, men åpenbart har hun utgitt en tekstkritisk gjendiktning av "The Secret RoseGarden".

Jeg begynner å kikke på hennes gjendiktninger. Hva kan det være Robert Bly blir imponert av? Det finner jeg kanskje aldri ut av i dette livet. The Secret Rose Garden er enormt, kjent verden over som et av de viktigste persiske verk som formidler den mystiske sufitradisjonen. Hvordan skal jeg kunne dykke ned og forstå det? Men jeg gleder meg over dette:

KNOWLEDGE

LEARNING is only the outer wrapping
Of the letter;
The dry husk that covers the nut,
Not the kernel concealed within;
Yet must the husk exist
To ripen the kernel.
So from learning comes the sweet knowledge of Faith.
Oh! soul of my brother, hearken,
Strive to gain knowledge of faith,
For the "knower" in both worlds
Has a high place.
Knowledge loves not this world of form
Which is void of Reality.
Begin to till your field
For next year's harvest.
Knowledge is your heritage,
Be adorned with the principle of all virtues.

Blys dikt i Odd Goksøyrs gjendiktning:

Shabistari og Den hemmelege hagen

Eg kan ikkje slutte å rose Shabistari for at han fører
Beina til myggen og elefanten nærare kvarandre.
Det neste eg vil, er at søndag skal kome nærare måndag.

Sett at ein bit av eit strå kunne gifte seg med vinden.
Har du ikkje merka deg dei gode ektekskap der
Vinden og agnene går etter vegen saman?

Når eit dikt tek meg til den staden der
Inga forteljing skjer to gonger, er alt eg vil ha
Eit varmt rom og tusen år i tankar.

Conrad sa den mørke symjaren nådde skipet hans.
Om vi glir inn i den lidinga som passar oss,
Vil draumane våre innehalde alt det Adam og Eva gret for.

Utrulege ting skjer. Ein morgon forklarer
Kierkegaard nøyaktig kva ressentiment er,
Og musa samtykkjer i å ekte alle i romet.

Robert, dette livlege humøret ditt provar ikkje at
Du er nær venn av sanninga, men du har lært å køyre
Kjerra di over præriane av menneskeskorg.