Hver 19. juli flagger jeg fra Synstylen. Ikke et så stort flagg, riktignok. Men det er pent mot det brunbeisede huset, rammet inn av grønn lønn og grønt beite.
Ifjor på samme dag ga jeg meg i kast med brennesleåkeren nedenfor Siljehuset. Der var det fin kjøkkenhage for 50 år siden. I fjor rakk brennesleåkeren meg til brystet. I år holder jeg brenneslene nede i ankelhøyde. Sånn at en løytnantshjerte har (etter 30? 40? år) fått pusterom.
Nederst i den gamle kjøkkenhagen har jeg funnet 2 kjempesvære rabarbramammaer, flere fine ripsbusker, og restene av stikkelsbærbusk. Den vesle selja som sto her da vi kom, har vokst seg rund og vakker etter at vi skar ned noen syke bjerketrær og et 40 meter høyt sibirlerketre. En bustete og misfornøyd syrin har jeg også skåret ned, nå skyter den lykkelige nye skudd!
Sommerens prosjekt er ellers å rydde den plassen som heter "der det en gang skal bli park". 6-7 graner hadde vokst seg grådig til der, men noen bjerketrær hadde tatt opp kampen mot dem. Grantrær skal holde seg i Stylenskogen! har jeg bestemt, og i fjor høst skar Silje og Jan Morten ned de feilplasserte granene. I år ble de kvistet, kappet, kløyvet - og er vinterved. Jobben nå er å rydde plassen ren for alle grener og kvister - jeg tasser frem og tilbake i sommerkvelden mellom "der det en gang skal bli park" og kvisthaugen. Når Zhi-Wa er på besøk, tasser hun sammen med meg. Når grankvistene er samlet, skal jeg rydde i bjerketrærne, så det blir en liten lund av det.
Også langs Stylenveien skal det ryddes så bjerketrærne får bedre plass. Trepleier Jens og hans kjæreste Inger Lucie trenger vinterved. Værsågod og hogg i vei! Det er plenty med gratis ved på Stylen. De startet jobben på den store vedsjaudagen nå i pinsen.

Innvendig er tak, vinduer og vegger malt i stuekjøkkenet. Gangen skal males i september, når kveldene blir mørke, men det fortsatt ikke er så kaldt.
Så kommer vel sneen, så kommer vel vinteren. Da kan vi hvile oss litt.
Godt år og sæd!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar