Søya og jeg

Et av sommerens høydepunkter:

FORHISTORIE

Rundt hele Stylen går et ganske godt vedlikeholdt gjerde. Jeg stresser voldsomt hver vår med at det er i stand - og får all hjelp til det fra Silje og Jan Morten. Og det må være i stand før krøttera slippes! Helst en måneds tid i forveien - for sikkerhets skyld!

For jeg har grufulle erfaringer med å jage kuer og kviger. Og ikke skal det reke sau her heller og skite ned rundt huset.

Til sauene har jeg riktignok et dobbelt forhold: Jeg liker dem så godt også! Men de skal altså holde seg utenfor Stylen!

DETTE SKJER EN JULIKVELD

Fra soveromsvinduet, rett før det er på tide å nærme seg senga, ser jeg en søye og noen lam kose seg - innafor gjerdet. Hm. Det er jo hyggelig. Men på den annen side... De må jo ut. Jeg rusler over beitet og ned til dem, søya og lammene har lagt seg godt til rette. Men reiser seg - ikke redde, bare nysgjerrige når jeg dukker opp.

Jeg overveier om jeg skal begynne å jage dem, men det er mange hundre meter til grinda. Det vil dessuten bli for dumt. Så jeg spør søya pent om hun kunne tenke seg å følge etter meg - det gjør hun også, men stopper opp etter noen meter - gresset blir for fristende.

Jeg ringer Silje: Jo, hun og Jan Morten kan komme dagen etter med en bøtte havre. Halvveis tilfreds med dette, går jeg ned i stuen og gjør i stand kveldsteen.

Så ser jeg henne, søya og de tre lammene: De har gått opp til huset, hun har høyt løftet hode, virker urolig, søkende. Jeg gløtter forsiktig på døra, hun kvepper litt, men blir ikke så redd. Jeg spør henne om hun kan tenke seg å bli med ut nå. Det virker slik, ja. Så: I ført morgenkåpe, tøfler og kjepp begynner jeg å gå langsomt nedover veien mot grinda - dit er det et par hundre meter. Jeg lokker samtidig - så flinke jenter! og de rusler etter. Det er så hyggelig!

Åpner grinda, følger dem ut, lukker grinda forsiktig igjen bak dem. Vel utenfor virker de litt desorienterte. Men så! Hører de klang og breking fra flokken nede ved bekken. Hurra! De småløper ned, det er breking og bæing og lykkelig gjenforening.

Søya har fint, rødt bånd, virker ung og har tre lam. Så det kan bli lett å kjenne henne igjen, hvis det treffer seg slik.


TILFØYELSE 2 DAGER ETTER
Det viser seg at 40 av de ca 400 sauene som beiter rundt Stylen har rødt bånd...Men ikke alle er unge og har tre lam! Og velvillige øyne...