venn, vi ble ikke skapt
til å utholde loven
svalene kan det
forglemmegeien i veikanten
fossefallet
klukkene i tjernets siv
det lilla skjæret mellom bjerkene
om våren
gir seg over
jeg vet ikke hvordan
vi har ordet, jeg tror
det er nok
til et nådig øyeblikk
Stylen er et sted og en litt umulig drøm. Dette er en blogg fra mine dager her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar