fredag 19. desember 2014

Humlehygge

En frossengrå kveld rett før jul. Blikket scroller trett over facebook. Men kvikner til når det treffer dette bildet:
Alpehumle, Bombus alpinus på blomstrende vier ved Orkelsjøen i Oppdal. Foto Arnstein Staverløkk/NINA.

Det er Norsk institutt for naturforskning som har lagt ut en artikkel på facebook: Humlene klatrer oppover i fjellet En oppsiktsvekkende tittel: Klatrer humler? I fjell?

En ikke helt presis overskrift på en ellers lesverdig artikkel, viser det seg. Der det står at humler - i alle fall fjellhumlene - kan fyke som små kanonkuler over lange avstander gjennom sludd og tåke. Jeg har aldri sett en humle fyke. Men det gjør godt å se det for seg.

Nå er fjellhumlene å finne stadig høyere til fjells, forteller artikkelforfatter Frode Ødegaard. Han har sett humler 1500 m.o.h. Det kommer av klimaendringene. Fjellhumlene liker det friskt! Blir det for varmt, trekker de oppover, og forsker Ødegaard bekymrer seg for dette: Finner de nok mat der på snaufjellet? Og, når klimaendringene ruller videre, hvor skal fjellhumlen dra da?

Med 12 blå ute, setter jeg klimafrykten midlertidig til side. En annen bekymring melder seg: Blir det ikke fryktelig kaldt for humlene der oppe på det snaue fjell? Hvor finner de ly? I smågnagerganger, svarer forsker Ødegaard, og smeller til med nok et sangbart bioloiguttrykk. Så er det bare dronningen som overvintrer, og hun kryper ned i en lun og god sprekk i bakken.

Beroliget lar jeg minnene skylle varmt over meg. Jeg er barn, jeg ligger på et skjær en sommerdag. Hvitkløver, småhumler, bølgeskulp, en sval bris, sommeren er evig. Og så er jeg gammel, jeg har min første vår på Stylen. Vi sitter på en bar flekk i sola utafor huset, rundt oss er det fortsatt mye snø. Vi kjenner ingen her. Fugler og vilt holder seg forskrekket unna. Men hvem kommer flyvende mot oss, tar en sveip, snuser på kaffekkoppen før den lar oss beundre seg når den strekker mot det blå?

Så kommer sommeren, og alle Stylensomrene, og jeg forstår at Stylen er et humleland, med sine slåtteenger og geiteramsåkre. Og hustømmeret gir ly til dronninghumlene: Et av vårens fornemste ritualer er å hjelpe søvndrukne dronninger ut av vinduet (jo, det er flere av dem). Så her sitter jeg  i stua mi en desemberkveld, og vet at dronningene sover i veggene rundt meg.

Holder fjellhumler til på Stylen? Jeg søker i Artsdatabanken blant de 35 humleartene i landet. Mnei, Stylen ligger nok for lavt. Og tenk, Artsdatabanken har ikke brydd seg om å registrere Stylens humlebeboere. En oppgave for fremtiden! Kanskje åkerhumla bor her, den er ganske vanlig.





Er det bare på norsk vi har gitt humlemirakelet et onomatopoetisk navn? På latin heter humlene bombus. Fint det og, men ikke fint. På engelsk bumblebee. Litt for nusselig, kanskje. På fransk bourdon, det har jo ikke noe med saken å gjøre. Finnene kaller den for kimalainen, hørt slikt tøys.

Det finnes ikke den hyggelige regle en ikke kan lage på humle: Humlebrumle. Humlebrumlesomle. Humlebrumlesomlesurr. Humlebrumlesomlesurrekurre. Slik kan en fortsette hele den lange vinteren - til neste gjensyn!

Mer om humler:


Harald Sverdrup har reglet enda bedre om humla: 
Lodne humle
vil du brumle
rundt min nese,
blomsterlese
kirketeksten,
hilse veksten.
Kanskje messe
litt om gresset
eller preke
om den bleke
nyperosen
og mimosen
. du som liker
blomsterpiker!







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar