Brenneslete

Hva er det som gjør at en tanke, en impuls, som har ligget og ruget i årevis, tiårvis! plutselig settes ut i livet?

Uansett: Jeg har nå klart å vandre ut og plukke frisk brennesle til å lage te av. Rent fysisk er ikke skrittet særlig stort: få på seg kippesko og hansker, finne en liten skål eller kopp, åpne utgangsdøren, gå over gårdsveien.

Mens jeg har kost meg på sofaen med impulsen min, har jeg fått vennlige dytt på veien fra det fantastiske nettstedet Urtekilden som også forteller entusiastisk om brennesle her. Riktignok skriver Rolv Hjelmstad mest om tørket brennesle og bruk av brennesle i supper og stuinger. Men jeg gidder ikke å lage suppe og i hvert fall ikke tørke!

Andre nettsteder bekrefter imidlertid at det også er flott å lage te av frisk brennesle, for eksempel The Herb Society.

Når jeg har vandret ut i forsommerkvelden, plukker jeg en god håndfull nesleblader fra toppen av planten og heller kokende vann over. Så trekkes den i 10 minutter under en skål mens jeg smører knekkebrødkveldsmat.

På forsommeren inneholder brenneslen store mengder vidunderlige næringsstoffer. Den renser og rydder slaggstoffer i systemet og gir derfor penere hår og hud. En oppstiver altså! Smaken? Tja, som å drikke friskt gress.