Jeg våknet til den syvende våren med Dolly og Willie i hodet. Glad for å se sola etter to måneder, takknemlig for Mars som feier og rydder og vasker og gir oss harde gutteklemmer om morran og myke godnattblikk når det såvidt er blå himmel mellom grantrærne i vest.
På 1960-tallet må Dolly Parton også ha våknet med samme glede. Så skrev hun låta Everything is beautiful in it's own way. Noen tiår senere sang hun den sammen med Willie Nelson, bare hør: https://www.youtube.com/watch?v=TtY99RowNgM
Jeg kikker ut av soveromsvinudet. Ungselja står klar for trekkfugler og løvpryd og junivind. Elgen har gått over jordet, haren har hoppet rundt. Snart følger vel reven.
Så gløtter jeg på døra, gårdsveien er glatt og våt. Men med noen bare flekker! Har brøytekantene sunket litt sammen også?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar