Etter fem år på Stylen har jeg lært det: Annen uke av august er vår svaleungetid.
I hele forrige uke holdt de på: Sveipet lavt og djervt over tunet, kastet seg opp i skarpe vinkler, slynget seg i buer - selv når det regnet, lekte og tøyset de.
Vi står på bakken midt i hujingen: Så kjappe er de, av vi dumt utbryter: Vær nå forsiktige da, små mirakler! De ler og farer videre.
Nå er de borte. Sluttet seg til frender og flokker kanskje, lenger ned i dalen?
Og så ut på så lang en tur! Lykke til på reisen! Ser vi noen av dere igjen?
Her er bilde av en svaleunge som tar seg en liten hvil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar