Stylen

Under den stjernestrødde himmelen. Lea helt vill av vårnatten, av hvor fort hun kan fyke over skaren, av luktene, de sky bevegelsene i skogkanten, av alt som skal komme. Gårdsveien er mørk og isete, jeg stavrer meg klossete nedover. Over meg et stjerneskudd, faller ikke, nei, så lett, så lett flyr det som en unge mellom de store, gamle solene som står helt stille.