noe vi likevel ikke vil tåle
man må snu seg bort
til bekymringer
til skjermen og de små røde varslene
en regnbue kaster seg halvveis til himmelen
en svale stuper i gjennom
det er kveld allerede
vinden spiller cello i gresset
man kan bygge byer mot sånt
regne ut avstanden til stjernene
eller mellom dem
det er dessuten alle kodene som skal huskes
Stylen er et sted og en litt umulig drøm. Dette er en blogg fra mine dager her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar