Tid kommer og kommer

I dag med et ekorn. Jeg har ikke sett ekorn her, bortsett fra første kvelden. Da hoppet det opp mot Katjatreet, betraktet meg og fortrakk tilbake til skogen sin.

Så skjedde det i dag tidlig, det var grålysning, fargeløst. Lea stod under nabotreet til Fugletreet og bjeffet. Jeg tenkte det var en dompaphann - de sitter gjerne litt avventende for seg selv og venter på morgenmaten. Men ingen dompap fløy forskrekket opp av Leas bjeffing. Så la jeg merke til en formasjon øverst i trekronen. Noen kvister som har filtret seg sammen i nattevinden?

Lenger opp på tunet, betraktet jeg skikkelsen fra en annen kant. Sannelig var det et ekorn, det satt dørgende stille med halen løftet. Lille venn.

Senere tenkte jeg: Kan jeg skrive om dette? Hvordan? Jeg kunne begynne med: "Det vil ikke yte min tilværelse rettferdighet å kalle den begivenhetsløs. Tid kommer og kommer. I dag med et ekorn".

Nå synes jeg første setning ble litt oppblåst. Dessuten forespeiler den noen (lett selvironiske?) betraktninger om mitt egentlig begivenhetsløse liv, kanskje litt filosofi om hva som er å betrakte som en hendelse. Så jeg tenkte nei. Jeg vil skrive rett frem om dette:

For første gang på 7 år gjorde ekorn seg synlig på tunet på Stylen.

Dette er selvsagt ikke  ekornet i treet idag. Kanskje er det et bilde på hvordan jeg følte meg da jeg så det.