den vakreste av septemberdager
alt er blå og blodrød bevegelse
i hodet herjer
bekymringer og bebreidelser
over alt jeg ikke er og kan og orker
slik går jeg til elvebredden
hunden er med den
plasker snøfter spruter
i klissvåt lykke
på den andre siden
en katt
som for eksempel
har sittet på tunet sitt
og tenkt jeg
tar meg en tur til elva
var kanskje ikke spesielt lykkelig
men slett ikke nedfor
drev på med sitt
ubesværet, oppmerksom
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar