Jeg sitter ute i full sol. Dagen er høy, blå, krystallklar. Et øyeblikk er jeg borte, sovnet jeg litt? Tilbake i dagen, står en blomsterflue foran meg, den kom mens jeg sov.
Nei, det er feil å si at den står i lufta. Den er ikke ubevegelig, vingene vibrerer voldsomt. Blomsterflua fyller en plass i rommet og tiden med kroppen, der holder den seg i ro i høyde med øynene mine. Ser den på meg? Hva ser den? Hva ser den i meg? Den er ikke redd, ikke sint, den betrakter.
I kjelleren, der søvnen hadde sitt rom, har det blitt kaldt, mørkt. Jeg legger merke til en edderkopp. Den trykker seg mot steingulvet og har mange øyne og et blikk. Blikket er rettet mot flua.
Edderkoppen og blomsterflua ser hverandre. Hilser?
Stylen er et sted og en litt umulig drøm. Dette er en blogg fra mine dager her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar