Ei veke etter at himmelen gjekk tom
for svaler
kan eg høyre ho i den klåre kvelden.
Skuggen forbi augo, hiver i vengene
kvinet i kvart sveip.
Det er ikkje sant
at lufta er utan spor.
I alle våre andlet
finst speglingar
av flukt.
Stylen er et sted og en litt umulig drøm. Dette er en blogg fra mine dager her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar