Hverdagsfjellet

Jeg bor mellom fjell.

 Jeg liker best Hverdagsfjellet. Ikke så høyt, ikke forrevent steinet, sjelden barskt. Et snilt Hverdagsfjell.

Hverdagsfjellet har mange vann, et av dem er fint å bade i. I de andre bader rikelig med fisk. Rundt vannene strekker myrene seg mot bølgende gressenger. Engene blir onnet, myrene blir moltet. Det flate landskapet bøyer seg mykt opp mot runde tenksomme fjell..et av dem er kalt Hitfjellet. Så dit går vi.

Og dit går alle sauene som spiser seg smakfulle på søte urter. I antall blir de snart overgått av syklister som dog ennå ikke har så mange lam. Men fjellsyklister er ikke som andre syklister. De er hensynsfulle og snille og blir litt sjenerte når vi turgåere skvetter forskrekket ut av stiene når vi hører dem brase nedover skråningen.

Det bor noen små hytter her, de fleste ombygde seterhus. Bare hyggelig, det! Ingen gjør seg svære i fjell med små hytter. Så har vi Pellestova hvis historie jeg ikke kjenner. Men det er et respektabelt og respektert hotell og har bygget seg forståelsesfullt inn i landskapet i grått med litt oransje på.

Hverdagsfjellet er ganske stort, det skulle nå bare mangle. Jeg kjenner bare litt av det. Fint at det er mange hverdager i vente!

For det skjer noe med oss når vi går på disse stiene i snaufjellet. Tilværelsen roer seg, blir å kunne leve i, selv for oss som synes den kan være vel kronglete noen hundre meter lenger ned. Hundeungdommen forandrer seg også. Er roligere, nesten voksenaktig, følger fint med på hva jeg sier og hvor jeg går.

Når vi står på Hitfjellet kan vi se Rondane mot øst og nord. Forrevne dramatiske med hvitt på toppene. Det er ganske langt dit. Det gjør ikke noe.