fredag 6. mai 2016

Betraktning

Jeg ser på de unge og ømmer meg
over alt liv de har igjen å leve

Jeg er selvsagt klar over at
de betrakter min korte gjenværende livstid
med samme fraværende medlidenhet

Så langt, så godt

Min stadig sterkere opplevelse
av letthet, luft, ettersom jeg nærmer meg
tomhetens ytterkant, kjenner de ikke

Samtidig som jeg, fortsatt i denne verden,
må være oppmerksom på
deres blodfulle, bankende prosjekter.

Jeg blir litt forvirret av det.

Det hender jeg møter mitt blikk
i et barns øyne eller et dyrs.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar