Huset når det regnet
en hjemløs katt slo seg til
hos oss var det alltid stille
Ingen barn, kanskje det var derfor
savnet du rot, leker
glemt funnet
Vi tok noen turer
kom fort hjem
du stelte i hagen
triumfer du holdt tett om
jeg så dem ikke
men det var det med huset
jeg sto utenfor
det luktet vedfyring
jeg tørket av meg på beina
gjorde deg aldri noe
Stylen er et sted og en litt umulig drøm. Dette er en blogg fra mine dager her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar