Lea - 1. dag

Valpene skulle egentlig ta seg en liten blund da jeg kom for å hente Lea. De hadde lagt seg i en pen liten haug inne i buret sitt, slik de pleide. Men en valp løftet hodet og kom fram da jeg satte meg ved kjøkkenborde til oppdretteren.

Så stor hun hadde blitt! Og pen...

Jeg tok henne på fanget. Bristen i hjertet etter Majas farvel begynte å heles. Ikke som en viljeshandling, slikt lar seg ikke styre. Men en kan holde øye med nåden når den sveiper over en.

Og for en oppdretter! Hun har stelt med valpekullet like vel som moren selv: De har hatt sin oppvekst midt i travelheten på kjøkkenet, vært ute og luftet seg, kjørt bil, klippet klør. Så ble ikke hjemturen i bil så traumatisk, kanskje, etter noen minutters sutring, sovnet lille Lea.

Men skalv som et aspeløv da jeg bar henne inn i hennes nye hjem. Miakatt var der. Mia ble ikke blid. Jeg lot dem betrakte hverandre en stund, siden ga jeg Mia retrettmulighet til Miarommet. Lea sovnet. Og da hun våknet og så meg, logret hun!

Hun er en praktvalp...Kastet seg over matskålen, tillot en liten tur ut i mørket, så inn og gjøre godt og grundig fra seg på gulvet. Deretter snusing rundt i rommet...til hun oppdaget lekemusen til Mia (som Mia for lengst har forkastet ).

Og da den var vel og grundig drept, fant hun matmors tøffel. Men matmor tenkte seg litt om, fant fram en tyggepinne (jeg har lært om ressursforsvar) og foreslo et bytte. Det var greit. Matmor satt behagelig i sofaen,d der gikk det an å sovne, men best er det i tøykurven. Som - for the time being - er Leas.