Rop ut din svakhet

Så mistet jeg Maja. Ennå ikke helt til å forstå hvordan et lite firbent, pelskledd vesen kan bli en av de som har stått deg nærmest i livet.

Jeg spør en av gardbrukerne i nabolaget. Jo, han hadde sett en hvit katt med sorte roser. Men ikke etter at snøen kom. En hannkatt hadde han også sett.

Av og til ser jeg kattespor i snøen - et stykke unna Stylen. Tror nok det er en hannkatt på nyåret som setter andre spor også inne på stabburet.

Så håper jeg likevel at Maja finner veien når snøen er borte - til våren.

Mia og jeg er igjen.

Dette er hva jeg finner i kveld fra utvalget av tekstene til Jalal al-Din Rumi i samlingen Sivfløytens sang:

Rop ut din svakhet

En drage dro en bjørn inn i sitt forskrekkelige gap.
En modig mann kom til og berget bjørnen.
I verden finnes det slike hjelpere, som løper til
og rekker den som roper. Som selve Nåden
løper de henimot den som skriker.
Og de kan ikke bestikkes.
Om du skulle spørre en av dem: "Hvorfor kom du
så raskt?" Så ville han eller hun svare: "Fordi
jeg hørte din hjelpeløshet"
                                       Det er i det lave landet
at vannet renner. Det eneste medisinen ønsker seg
er smerter den kan helbrede.
                       Og be ikke bare om én miskunn.
La dem strømme på. La himmelen åpne seg under
føttene dine. Ta bomullen ut av ørene, trøstens bomull,
slik at du kan høre sfærenes musikk.
...
Løs opp båndene som binder sjelens føtter, la dem
få løpe fritt på veien foran folkemengden. Løs opp
grådighetens knute som er ved å kvele deg. Ta imot
din nye, gode skjebne.
....
Bare rop! Ikke vær standhaftig og taus
med din smerte. Gråt og klag! Og la
hengivenhetens melk strømme inn i deg.
Hardt regn og vind er måter skyene har
til å vise oss omsorg på. Vær tålmodig.
Gi gjensvar på alle rop som vekker din sjel.
Overse alle dem som gjør sjelen din fryktsom
og trist, og som trekker deg tilbake
i sykdom og død.

Gjentdiktet av Arne Ruste