Timorevs fred
Om jeg ikke var Timorev, ville jeg vært Hava-ku.
Slynget den digre tunga mi rundt gresstustene,
slurpet smattet knast - mat overalt, hvor enn jeg så!
og grønnsafta ville strømme nedover haka mi.
Jeg skulle lagt meg brei og tung i enga.
Kikket opp på svalene som stuper i høy luft
mens maten romsterte rundt i alle magene mine.
Og det skulle ta så lang tid som
hele dagen.
Og jeg kommer ikke til å være alene.
Når jeg får jurspreng
løfter jeg hodet og burer
med den kraftige kustemma mi:
Møøh! Møøøh!
Så må du komme
med krakken og bøtta.
Jeg skal være snill med halen
og vifte vekk alle fluene for deg, Yanni.
Og når gresset mørkner om kvelden
går du inn og tenner lampen i vinduet
og jeg står her og ser på svalene
som piler inn i de små redene sine
under takskjegget vårt.
Kristin Rosenberg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar