På lørdagskvelden går jeg ut og fyller i mat til fuglene. Det er godt å sove lenge på søndagen og vite at fuglene kommer til fulle fat når de våkner.
Det er lenge lyst nå. Kvelden er mild.
Så svarttrosten synger lenger nede i skaret, blant grantrærne.
Der nede fra, i skaret, hører jeg et dyr som stønner. Rauter. Jeg tenker at akkurat nå blir en liten rådyrjente eller elgegutt født. Svarttrosten tier stille litt.
Dagen etter er det ruskevær og vind og tåke og sne. Jeg tenker på den nyfødte kalven. Jeg tenker også at det er ganske lunt blant grantrærne der nede, for de står tett.
Stylen er et sted og en litt umulig drøm. Dette er en blogg fra mine dager her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar