Tenke seg til: Som ung feide jeg gjennom John Steinbecks Om mus og menn og Vredens druer uten at det etterlot et eneste inntrykk.
Nå har jeg nettopp lest Alle tiders torsdag. Åh for en fest! Varmt, morsomt, raust - alt en kan trenge når man ikke tilhører de ypperste i samfunnet. For denne boka leser jeg som en hyllest til oss som har mer enn nok med å holde humøret oppe og vennskapet varmt - om vi så ikke får tid til å pusse på fasaden hver dag.
Og for et fortellerhåndverk!
Her er et utdrag fra kapittelet Alle tiders torsdag (1):
"Slike dager er det ikke mange av noe sted. Folk degger for dem. Små barn kan istemme skingre hvin uten påviselig grunn og forretningsmenn finner det påkrevd å ta en biltur for å se på neon tomter. Gamle mennesker sitter og stirrer ut i det fjerne og synes å huske at slik var alle dager i deres ungdom. Hester ruller seg på grønne enger en slik dag, og høns holder et lurveleven i solskinnet...Miss Winch, som ellers satte sin ære i å være sur og gretten før lunsj, sa 'Godmorgen' til postbudet."
Og mer om en annen lykkelig dag:
"For en dag det var - en dag av purpur og gull. En sveit småengler drev øvelser i seks hundre meters høyde og holdt en lyserød sky hvor ordet F-R-Y-D sto og tindret i solen. En måke med brukket vinge lettet og fløy ende til værs mens den skrek: 'Fryd! Fryd!'"
Så er da også boka oversatt av Nils Lie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar