Vanligvis kommer våren til Stylen innhyllet i tåke. Når den viker, står bjerketrærne snefrie og svartskinnende og strekker seg innbydende ut mot de ventede trekkfuglene.
Men dette året, den 11. mars, kom den med bulder og brak: frisk bris, sne, hagl, regn, sol: Jaja!
Dagen etter er det full sol, travle meiser, kattene går tummelumske omkring, kan gå oppå skaren nå, eller finne bare flekker der veien er måkt.
Jeg rusler ute på tunet, brøytekantene er meterhøye, det er ikke mulig å komme til med noe fornuftig ute ennå. Men man kan jo få vasket bilen!
Så rusler jeg vårens første tur til Neversjøen, kroppen er stiv og trett, pusten tung, veien er bar og myk av søle.
Etter solnedgang er det rolig og blått: såvidt en svarttrost, spe i målet...
Så halvmåne over baklia om natten.
Stylen er et sted og en litt umulig drøm. Dette er en blogg fra mine dager her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar