Nede på lavlandet, var mars ventemåneden, kunne nesten ikke ha tålmodighet med den.
På Stylen er det vanskelig å henge med i hva mars kan finne på. For det første sier vinteren farvel - helst med et smell! Kuling i kast over jordene, sneføyk så jeg knapt har sikt.
Så blankskurt vennlighet, som en hard gutteklem. Mot kveld, en sløret, fiolett mildhet: etter at vi har gått inn, men før det blir helt mørkt, slik at en liten speidende stærflokk kan fly over.
Så tåke, så vårsnø som virvler rundt, men ikke legger seg, så den mest strålende sol. Gåsunger her og der, ned i hellet, ned i hellet.
Jeg fant min løsning på gåten: Mars er den femte årstid!
Fastelavnsris fra Sanitetsforeningen. Tenk at de ikke gir seg. Tenk at vi ikke gir oss.
Første dag i solen. Mia kommer, grynter litt når hun ser meg sitte ute, i ro. Klatrer opp på fanget.
Mia er en tiger, ensom og målrettet. Men nå legger hun poten bydende på haken min, og drar blikket mitt ned mot seg. Vi koser oss i solen en stund. Så går vi hvert til vårt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar