Det er værst i dagene rett før. Særlig ved solnedgang, jeg står i østvinduet og ser frost og grå skygger sige oppover fra dalen. Vi klemmer oss inn mot veggene, som kattunger. Bærer inn ved, henger opp fuglemater, tar frem snøskuffa. Sånn at alt skal være klart.
Men blikket til Johannes, han rister litt på hodet, jeg tripper med føttene.
Den tredje vinteren kom natt til en søndag, jeg ligger i sengen og lytter. Vindtakene er så kraftige at de høres ut som flydur. Is og sne følger med i kastene. Jeg vet ikke hvor de andre er.
Det går over etter noen dager, som mange ting gjør. Vinteren svøper Stylenskogen i sne, nå er det ikke lenger stritt, men snilt og pent.
Om morgenen, etter at det har blitt lyst, bærer jeg inn ved så hele den store vedkassa er full. Hvis det har snødd, måker jeg stier til vedskjulet, til stabburet, til Fugletreet, til Kårhuset, og så til slutt til avfallsplassen, så jeg kan tømme ovnsasken der. Jeg ser innom Kårhuset, om det er mus i fellene. Til slutt fyller jeg fuglemateren.
Mens jeg holder på ute, leker Maja og Mia ved dørstokken.
Petter Haugland kommer med freseren når det trenges.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar