
Med Silje og Vibeke har det fulgt mange dyr til Stylen. Hver vil få sin historie. Nå skal jeg fortelle om katten Katja.
Katja var på Stylen den siste sommeren hun levde. Hun ble fjorten år. Som katter flest, likte hun dårlig å bli flyttet på. Men hun passet godt på menneskene sine, og holdt seg til dem, så hun fikk gå ute fra første stund.
Katja var Siljes katt. Hver kveld sa hun fra til Silje når det var på tide å legge seg. Det samme skjedde den første kvelden på Stylen. Som vanlig hørte ikke Silje etter, så Katja gikk opp på rommet der hun og Silje skulle sove. Da Silje kom inn på det rommet, lå ikke Katja i sengen som hun pleide. Hun lå midt på gulvet på en fillerye. Hun så på Silje og sa: Hvorfor flyttet vi ikke hit for lenge siden?
Katja gikk aldri langt fra Siljehuset, bare noen få meter nede i veien. Hun satte seg helst ned ved siden av et bjerketre der. Det treet heter nå Katjatreet.
I Siljehuset er det et slags stuekammers, det har bare et vindu. Vinduet vender ut mot Katjatreet. Det var dette vinduet Katja brukte for å komme ut og inn. Men det var ikke alltid Silje var i Siljehuset, hun var hos Vibeke i Kårhuset. Da hoppet Katja ut av vinduet sitt og fant menneskene sine i Kårhuset. Hun verken mjauet eller skrapet, for hun kunne ikke være sikker på at de hørte det. Nei, hun fant ut i hvilket rom de satt og hoppet opp og ned så høyt at de kunne se henne fra vinduet. Enda hun var nokså tung og hadde vanligvis sluttet å hoppe.
Men Katja var syk den siste sommeren. Både Silje og tre andre veterinærer undersøkte henne, men fant ikke ut hva hun feilte. En kveld lå Katja på sofaryggen. Silje satt i sofaen. Katja så på Silje og sa: Nå kan du ikke utsette dette lenger. Da ble Katja avlivet.
Katja ligger begravet under treet sitt.
Katja død
Nå bølger gråt og tåke over Stylen.
Den lille står ved Katjas tre
i regndress og løv.
Fire år og femti,
etterlatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar